Atrieflimmer kalles også hjerteflimmer eller forkammerflimmer. Det er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen og forekommer hos rundt 1-2% av befolkningen. Forekomsten av atrieflimmer øker betydelig med alder og rundt hver fjerde nordmann vil få denne hjertesykdommen i løpet av livet. Atrieflimmer kan gi plager med hjertebank, urofølelse i brystkassen eller følelse av rask eller uregelmessig puls. Noen får tungpust, økt trettbarhet eller følelse av redusert fysisk yteevne. En del har ingen symptomer på sin atrieflimmer, men tilstanden gir da likevel økt risiko for komplikasjoner.
Atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag, og er derfor viktig å diagnostisere, selv om man ikke har plager. Atrieflimmer påvises med en rytmeregistrering med vanlig EKG eller såkalt tommel-EKG eller via f.eks. en elektronisk sportsklokke med EKG-funksjon. Internasjonale retningslinjer anbefaler at alle over 65 år blir regelmessig undersøkt med rytmeregistreringer for å oppdage atrieflimmer. Når diagnosen er stilt, bør en hjertespesialist ta stilling til hvordan man bør behandles.
Doktor Hjerte tilbyr spesialistvurdering av alle typer EKG, svarer på spørsmål om hjerteflimmer og hjertesykdom og gir individualiserte råd.
Vil du lese litt mer om atrieflimmer- les vår fagartikkel Atrieflimmer.
Doktor Hjertes spesialister kan svare på dine konkrete spørsmål.
Hva er atrieflimmer/hjerteflimmer ?
Ved hjerteflimmer er det rask og uregelmessig aktivitet i hjertets forkamre. Normalt styres hjertet av sinusknuten som sørger for regelmessig rytme. Sinusknuten blir ved atrieflimmer overstyrt og forkamrene i hjertet «flimrer»- derav navnet atrieflimmer/hjerteflimmer. Dette kan føre til dannelse av blodpropp i hjertet som øker risiko for hjerneslag.
Hvilke symptomer er vanlige ved atrieflimmer/hjerteflimmer?
Ved hjerteflimmer er de vanligste symptomene:
Uregelmessig og høy puls
Redusert fysisk yteevne
Pustevansker
Noen har ingen symptomer på atrieflimmer
Hvorfor får noen atrieflimmer/hjerteflimmer ?
Vi vet at alder i seg selv øker risikoen for å utvikle atrieflimmer. I tillegg til alder er det flere faktorer som øker risiko for hjerteflimmer:
Overvekt
Høyt blodtrykk
Høyt stoffskifte
Diabetes
Høyt alkoholinntak
Høyt treningsnivå
Annen hjertesykdom
Er atrieflimmer/hjerteflimmer farlig ?
Pasienter med mistanke om atrieflimmer bør undersøkes av lege. Ved symptomer på hjerteflimmer bør man ta EKG hos lege eller med egen EKG-måler (klokke-EKG, tommel-EKG). Hjerteflimmer gir risiko for hjerneslag samt økt risiko for hjertesvikt hvis pulsen er rask over lengre tid. Ved mistanke om hjerteflimmer bør du kontakte lege.
Hvilke medisiner er vanlig å starte ved atrieflimmer/hjerteflimmer ?
Når atrieflimmer er diagnostisert vil legen vurdere om pasienten trenger:
- Blodfortynnende medisiner for å forhindre blodproppsdannelse i hjertet og derved hjerneslag
- Oppstart av medisiner som kan redusere høy puls for å lindre symptomer
- Oppstart av medisiner som kan forhindre at atrieflimmer kommer tilbake
Ved atrieflimmer som ikke går over av seg selv, kan det være aktuelt med elektrokonvertering ved sykehus. Pasienten vil få en kort narkose og få et strømstøt i brystkassen som får hjertet tilbake til normal puls.
Finnes det en operasjon som kan fjerne atrieflimmer/hjerteflimmer ?
Ablasjonsbehandling (operativt inngrep) er først og fremst et tilbud til utvalgte atrieflimmerpasienter som har mye plager tross medisiner. Behandlingen utføres på særlig spesialiserte sentre / sykehus og utføres som regel i lokalbedøvelse. Man legger inn innføringshylser (plastrør) inn i en blodåre i lysken. Via disse hylsene føres katetere (styrbare ledninger) frem til innsiden av hjertet og til venstre forkammer, hvor de unormale impulsene som skaper atrieflimmeren oppstår. Via varmebehandling eller kuldebehandling fra kateteret kan man fjerne de unormale impulsene og derved forebygge hjerteflimmer. Ablasjonsbehandling forebygger tilbakefall av atrieflimmer hos 60-70% av de som blir behandlet. Les mer om ablasjonsbehandling her: Atrieflimmer